SAMETINGSGSVALGET-FORSKRIFT OM VALG TIL SAMETINGET-HØRINGUTTALELSE.

 

Samenes Folkeforbund vil først redegjøre for våre synspunkter angående den nye valgordningen.



Samenes Folkeforbund SFF ser at regjeringen går inn for den nye valgordningen til sametingsvalg.
Vi hadde et håp om at de distriktspolitiske partiene i regjeringen hadde sett at denne ordningen er udemokratisk. En slik valgordning kan ikke brukes til Stortingsvalg, der det er lagt opp til at også lite befolkede områder blir representert i Stortinget.

Samenes Folkeforbund SFF aksepterer ikke forslaget til ny valgordning for Sametingsvalg. Har ikke de samene som ikke står i samemanntallet, også en rett til selvbestemmelse og dermed en rettslig beskyttelse gjennom ILO konvensjonens § 169 og grunnlovens § 110 A?
Skal vi begå et nytt overgrepp mot de samene som ikke vil stå i manntallet, når virkningen av fornorskningen enda ikke er over.

Samenes Folkeforbund er alvorlig bekymret for virkningen av den nye ordningen. Vi vet den vil ha store negative konsekvenser for store deler av det området samene bebor og særlig kystområdene i Finnmark, samt områdene med lav oppslutning til valgmanntallet (samemanntallet). Er ikke samene et folk? Hvorfor skal et valgmanntall der språkkriteriet er et hovedmoment være avgjørende for stemmeberettigelse, når vi vet at språket forsvant i store deler av landet i fornorskningsprosessen.
Samenes Folkeforbund organiserer mange medlemmer som ikke står og aldri vil stå i et slikt manntall.

Med den foreslåtte ordningen vil Sametinget ikke styrke sin rolle som rådgivende organ for alle samene. Samenes Folkeforbund, SFF, som representerer dem som blir hardest rammet, kommer med følgende påstand som vi som organisasjon har erfart.
Sametinget vil med den nye valgordningen fremdeles fremstå som et talerør for en liten prosentandel av den samiske befolkningen og ikke være talerør for alle samer i Norge, (siden alle grupper) fordi over 80 % av samene ikke er representert.

Alle vet at det er stor motstand mot samemanntallet hos de fleste kystsamer og den blir ikke mindre dersom den foreslåtte ordningen blir vedtatt i Stortinget. Det vil føre til at alle samer som ikke er (same) manntallsførte, ikke vil ha representasjon på Sametinget.
Dette beror på ulike årsaker, men den viktigst er virkningen av fornorskningen. Det er ingen krav eller plikt at samer skal stå i manntallet, derfor kan det ikke være slik at det er kun manntallet som skal gjelde ved valg til vårt rådgivende organ.

Ser vi på det som var lagt til grunn når dagens kretser ble opprettet med antall samer som bebor områdene, så er det skremmende liten oppslutning dette manntallet har fått.
Så i stedet for og gjøre ting verre, burde vi heller finne andre løsninger som gagner alle samer.

Hadde vi overført denne ordningen til Stortingsvalg, så hadde konsekvensene for de samiske områdene blitt katastrofale. Vi hadde stort sett blitt uten representasjon og de tettest bosatte områdene ville ha hatt et overveldende flertall på Stortinget. Dette er en ordning vi ikke vil ha under norske valg, så hvorfor innføre den i samiske valg.
Og dersom vi snur på flisa og legger et liknende norsk språkkriterium til grunn for deltakelse ved Stortingsvalget, så synliggjør vi urimeligheten av et slikt kriterium. Dette ville aldri blitt godtatt. Hvilket ansikt er det vi forfekter utad når vi tenker inkluderende ved Stortingsvalg og ekskluderende ved Sametingsvalg?

Tidligere var det et forutbestemt tall som lå til grunn for hvor store kretsene var og dermed var det ikke manntallsførte alene som tilsa representasjonen på Sametinget og ikke manntallsførte ble også representert på Sametinget.
Det var utredet ut fra et historisk perspektiv, folketellinger og annet relevant materiale. Dette ble kretsenes størrelse fastsatt ut fra antall samer bosatt i kretsens geografiske område.

Den nye ordningen gir kun representasjon til manntallsførte.
Hvem skal ivareta de ikke manntallførte og deres interesser, når området de bor i blir underrepresentert på Sametinget?

De fleste samene står ikke i samemanntallet og Sametinget har ikke gjort nok for å få flere med i samemanntallet. Samenes Folkeforbund SFF viser til liten økning i manntallet fra den ene valget til det andre og ikke minst økning i manntallet fra det første valget til i dag.
Dette har vi fra de tallene som ble lagt til grunn, da dagens valgkretser ble etablert foran det første sametingsvalget i 1989.

De fleste samer vet dessverre ikke hva Sametinget er, heller ikke hvem de er til for og er for mange samer svært lukket og anonym. Det er en farlig kjensgjerning, da Sametinget får flere og flere oppgaver overført fra staten, fylket og andre organer.

Samenes Folkeforbund SFF mener at det må iversettes tiltak for og:
• Få en bedre informasjon om Sametinget og dets ordninger.
• Drive en aktiv kampanje i to valgperioder, før det vurderes og innføre en slik dramatisk ordning.
• Kunne stå manntallsført uten språkkriteriet.

Vi er sikre på at følgende konsekvenser vil oppstå ved innføringen av denne nye udemokratiske ordningen til vårt rådgivende organ.

• Virkningen av den nye valgordningen er at valgkretsene blir for store for nåværende manntallsførte samer. Den ordningen som var brukt ved opprettelsen av Sametinget må følges.
• Skepsisen til Sametinge vil øke.
• Flere fra samiske områder, siidaer vil ikke ha representasjon på sametinget. Representasjonen vil komme fra store partier som ikke alltid har en samisk tenkemåte, der det tradisjonelt er små siidaer. Dette som representeres gjennom de små samiske foreningene og lagene.
• Samene som ikke står i samemanntallet, har også en rett til selvbestemmelse og dermed en rettslig beskyttelse gjennom ILO konvensjonens § 169 og grunnlovens § 110 A?
• Valgordningen vil ikke være i henhold til urfolks deklarasjon til FN
• Valgkretsene er sammensatt slik at flertallet i de tettest bebodde områdene av samene vil få alle representantene, mens mange områder ikke vil bli representert.
• Kystsamene i Finnmark kan bli uten representasjon i samtlige kretser.
• Lulesamene kan bli uten representasjon.
• Markasamene kan bli uten representasjon.
• Store områder i valgkretsene som beboes av fastboende ikke manntalls førte samer blir uten representasjon.
• Maktkonsentrasjonen går til de store ”samiske” kretser som har klart og holde på språket og særlig indre finnmark.
• Troverdigheten til Sametingets representasjon i Finnmarkseiendommen FeFo blir svekket.
• Kystområdene vil ikke få representanter, på grunn av strukturen på de nye kretsene.
• Det vil ikke være mulig og forsvare en representasjon fra Sametingets side i Hålogalands allmenningen.
• Hele området vil nesten bli utradert i samisk sammenheng, av den samme grunn. For få i manntallet.
• Det innføres en omvent demokratisk og ikke inkluderende tenkemåte. Representasjonen på Sametinget blir kun for dem som er innmeldt i dette manntallet.

Samenes Folkeforbund SFF mener at ved å innføre den nye valgordningen, så kan resultatet bli en organisert utmelding av samemanntallet i stedet for at Sametinget øker sin troverdighet.

Vi har klare meninger fra samer som ikke vil være alibi for en samisk politikk som de ikke kan være med og påvirke.

Det er mange samer som ikke står, og aldri vil stå i samemanntallet og noen må ivareta deres rettigheter også.

En mellomløsning for valget 2009 burde ha vært nye kretsinndelinger, men med samme representasjon som før, etter prinsippet at det bor like mange samer i områdene og kretsene er likeverdig. Det må ikke brukes det prinsippet at bare manntallsførte skal være retningsgivende for antall representasjon på vår felles Sameting.


HER ER VÅR HØRINGSUTTALELSE:

Nærmere om de viktigste endringsforslagene
SFF mener jf. § 17. at det sentrale forslag til endring er der det innføres et skille mellom kommuner som har 30 eller flere og de som har færre enn 30 personer innført i valgmanntallet. Dette skillet har stor betydning for stemmegivningen og hvor godkjenningen av stemmegivningen skal skje, samt for opptellingen av stemmesedlene. Når dette er den eneste løsningen på og få valg resultater tidligere en ved foregående valg, så mener vi at ikke dette valget er godt nok ivaretatt i denne forskriften. Men om dette blir forskriften for valget i må ikke være en forskrift for fremtiden men kun for valget 2009. Alle bør kunna ha muligheten til og avgi stemmen sin på valgdagen også ved sametingsvalg.

I samsvar med dette foreslås SFF at det velges en form for særskilt samevalgstyre eller ombuds person også i de kommunene som har færre enn 30 i valgmanntallet, dette for og vise at sametingsvalg er likeverdig kontra andre valg.

Kommuner med færre enn 30 manntallsførte - Skjæringstidspunktet for antall manntallsførte - § 39a (ny)
Formålet med denne endringen i forskriften er å sikre et raskere valgoppgjør. Forslaget er en følge av endringen i sameloven § 2-3 tredje ledd, om at det i kommuner med færre enn 30 manntallsførte, kun skal være mulig og forhåndsstemme.
SFF mener at alternativ kan være at skjæringstidspunktet for beregningen er valgmanntallet pr. 30. juni et år før sametinget avholdes. Når det gjelder kommuner som har færre enn 30 i manntallet skal legge til rette for eller motta stemmer til sametingsvalget på valgdagen. Disse kommuner skal også legge til rette for forhåndsstemmegivning.

Velgernes adgang til å endre på stemmeseddelen - § 36 og § 39
SFF mener at velgerne skal ha adgang til å endre rekkefølgen kandidatene er satt opp i, begrenset til de øverste kandidatene på valglistene. Velgerne bør ha større mulighet til å påvirke personsammensetningen i Sametinget. Muligheten til å rette begrenses til de øverste kandidatene, vil sannsynligheten øke for at velgernes rettelser gir utslag for hvem som blir valgt. Det bør også åpnes for å stryke kandidater.

Ansvar for opptelling og valgoppgjør i valgkretsene - § 62
SFF er enig i at ved valget i 2009 om de foreslåtte endringene i § 62 (1) - (3) beskriver hvilket ansvar kommunene har for opptellingen og valgoppgjøret. I kommuner med 30 eller flere i valgmanntallet foreslås det at samevalgstyret har ansvar for foreløpig opptelling, både av forhånds- og valgtingsstemmer.

I kommuner med færre enn 30 i Sametingets valgmanntall, har vi den samme holdning som i tidligere punkter. Med at både godkjenning av valgtingsstemmer og forhåndsstemmegivningen Og opptellingen skal skje hos opptellingsvalgstyret i kretsene (Tana, Karasjok, Alta, Tromsø, Narvik, Steinkjer og Oslo). Etter at det lokale samevalgstyre eller ombuds person har telt og de avlagte stemmer til sametingsvalget å videresende stemmegivninger. Valgstyret skal sørge for at avgitte stemmegivninger sendes umiddelbart til aktuelt opptellingsvalgstyre for sametingsvalget.

SFF mener at ved forsendelse av stemmegivninger, valgkort, protokoll m.v.- § 63
Valgstyret skal sørge for at avgitte stemmegivninger sendes umiddelbart til aktuelt opptellingsvalgstyre for sametingsvalget etter at de er registrert av lokale valgstyrer,
Endringene i § 63 foreslås for å tydeliggjøre hva det enkelte samevalgstyre skal oversende, etter hvilke prosedyrer dette skal skje og om stemmegivningen skal sendes samevalgstyret i en kommune eller direkte til opptellingsvalgstyret. Retten til den enkelt om de vil forhåndstemmer eller ikke må veie tungt i fastsettelsen av denne forskift om pliktene til kommuner som skal telle avlagte stemmer til sametingsvalget og videresende stemmegivninger.

Endelig opptelling - § 66
Bestemmelsen omhandler opptellingsvalgstyrets oppgaver. SFF har
den samme holdning som i tidligere punkter
Ansvar for utleverte manntallslister § 12 (4)
De samepolitiske partier må få valgmanntalleksemplarene i god tid før valget. Dette bør åpnes i august året før valget og at partiene får oppdaterte lister fortløpende hver tredje måned fram til manntallsføringen avsluttes.
SFF mener mottaker skal være ansvarlig for valgmanntalleksemplarene og at disse bør kunne beholdes. Målsettingen er å ansvarliggjøre mottakerne av manntallslistene, men må også gis et pålegg om hvordan disse bør/skal oppbevares, slik at listene ikke kommer på avveie.

SFF mener at velgernes retter må vei tyngst i fastsettelsen av forskrifter og at sametingsvalget blir ansett og behandlet på lik linje med andre valg. Slik at stemme giringen kan gjøres på