Rapport fra konferanse med FN`s spesialrapportør for urfolks menneskerettigheter og friheter,
Professor James Anaya Rovaniemi 15- 16 April 2010.04.17

Adresse til websider som forteller mer om spesialrapportøren, hans bakgrunn og hans mandat:
http://www.law.arizona.edu/Faculty/getprofile.cfm?facultyid=31

http://www.norad.no/Satsingsomr%C3%A5der/Menneskerettigheter/Urfolk/Urfolk+p%C3%A5+den+internasjonale+arenaen.121304.cms



Torsdag 15. April. Åpning 08.30 finsk tid.

Denne dagen hadde jeg observatørstatus, og satt i bakgrunnen sammen med pressefolk og andre representanter fra organisasjoner i de tre Nordiske landene.
Programmet for dagen var:
Spesialrapportøren treffer Samisk Parlamentarisk Råd og de representanter fra de Nordiske regjeringene.
Settingen: En oval rundbordskonferanse i underetasjen på Hotell Santa Claus i Rovaniemi.
Man hadde plassert representantene fra de nordiske sametingene SPR, Samisk Parlamentarisk Råd, slik at de satt rett overfor representantene for de nordiske regjeringene. Face to face.
De nordiske sametingene forteller om en deres status og syn på selvbestemmelse, retten til land og vann, retten til naturresurser, status for barn og ungdom. De nordiske regjeringene får anledning til å svare og kommentere.
Det meste av det som kom frem her er ting vi har hørt før.
Blant annet at Norge ratifiserte ILO Konvensjon nr. 169, i 1990, Danmark har også ratifisert konvensjonen, men hverken Sverige eller Finland har gjort det. I alt er det 20 land som har ratifisert denne, Les mer på side:
http://www.galdu.org/web/index.php?sladja=45&vuolitsladja=63&giella1=nor

Fra det norske sametinget ble det ytret at man håpet at Sverige og Finland snarest kommer til å ratifisere ILO 169, og at landene tilslutter seg samekonvensjonen.


Den saken som fikk størst oppmerksomhet.
Samisk Parlamentarisk Råd gjorde i løpet av konferanse det klart at man ønsker å gjenoppta forhandlingene om en Nordisk Samekonvensjon snarest mulig. I forhandlingsdelegasjonen vil Sametingene være jevnbyrdige parter i respektive lands delegasjon og få tilstrekkelige ressurser slik at man skal kunne delta likestilt. Forslaget som den norsk- finsk- svensk - samiske komiteen utarbeidede i 2005 skal være grunnlaget for forhandlingene. De nordiske regjeringene har i prinsipp sagt seg villig til å gjenoppta forhandlingene.

http://www.galdu.org/web/index.php?giella1=nor

Prof. Anaya presiserte også at dialogen over landegrensene er viktig med hensyn til at samene er ett folk i fire land.
Representanter fra den finske regjering utalte at den for første gang har kommet med en skriftlig uttalelse om menneskerettigheter i Finland.

Spr`s Svenske delegasjon av SPR fikk ordet og sa at det var et problem for dem at de hørte til under Jordbruksdepartementet, og dermed hadde god kontakt med dem og ikke noen direkte kontakt med noen av de andre departementene. De opplever ikke at de har en samisk representant i Riksdagen. Sametinget i Sverige utøver Riksdagens beslutninger, og dette er vanskelig for dem all den tid Sametinget i mange saker står i konflikt med Riksdages bestemmelser. Når Sametinget er underlagt Jordbruksdepartementet, så oppleves det for dem som om de representerer Riksdagen i Sverige.
Den svenske regjeringen har anerkjent samenes rett til selvbestemmelse, men ikke ratifisert ILO 169.
FN`s erklæring om urfolks rettigheter, er anerkjent av den Svenske stat, men SPR mener de ikke har gjort nok for å gjøre dette kjent i Sverige.

Representanter for den svenske regjering fikk så ordet.
Vi har anerkjent at samer har rett til selvbestemmelse, men denne retten skal ikke oppfattes som en rett til å undergrave staten Sveriges stilling som ett land og en stat. Sametinget skal befatte seg med saker som angår samiske næringer, skoler, kultur og liknende og ordne opp i saker som for eksempel stridigheter mellom samiske og ”svenske” næringer.
Men regjeringens representanter gjorde det også klart at de var åpen for å overføre flere saker til Sametinget og understreket at samisk selvbestemmelse ikke var mulig og gjennomføre, men at medbestemmelse og konsultasjoner i beslutninger i saker om angår samer var en realiserbar tanke. De gjorde også klart at sametinget har status som referanseorganisasjon i høringer som berører samiske næringer.
Lovforslag om utvidede konsultasjoner i samiske saker er under utvikling og man har satt ned en kommisjon som jobber med saken som blir lagt frem for regjeringen når arbeidet er ferdig.

Laila Susanne Vars SPR Norge.

Norske myndigheter har godkjent og anerkjent selvbestemmelse for samer, men man kan ikke se at noen prosesser er satt i gang i Norge for å iverksette dette.
Den norske regjering forsøker derimot å unngå å redegjøre for artikkel1 , i FN`s erklæring om urfolks rettigheter som omhandler selvbestemmelse.
Den norske regjering har ikke klart utalt at samene er et folk etter artikkel 1. ( svenskene har sagt dette) og dette akseptet mangler på norsk side.
I stedet for kommer man i alle sammenhenger muntlig og skriftlig med en unødvendig uttalelse om at samene ikke har rett til å opprette egen stat. Vi synes at dette er heilt unødvendig og irrelevant all den tid samene aldri har sagt eller skrevet og krevd dette.
Det er bedre at man uttaler samenes rett i stedet for å heile tiden peke tilbake til det de ikke har rett til.

Raimo Valle den norske regjeringen.

Han innledet med å framheve at retten til selvbestemmelse er et dynamisk konsept, og at selvbestemmelsesrettens innhold og gjennomforing dikteres av den aktuelle situasjonen i hvert enkelt tilfelle. Statssekretæren understreket at samisk selvbestemmelse ikke kan defineres på samme måte som i avkoloniseringsprosessene på 1960-tallet, hvor utøvelsen av selvbestemmelsesretten normalt resulterte i etablering av nye nasjonalstater. Han sa at urfolks rett til selvbestemmelse har et vesentlig annet innhold, dannelse av stater blir sett på som lite relevant, og hva som konstituerer et folk blir ikke definert av territorielle grenser, men avfelles historie, sprak, kultur og institusjoner.
Statssekretæren sa at FNs erklæring om urfolks rettigheter er en viktig kilde for fastsettelsen av det rettslige innholdet i samisk selvbestemmelse. Han sa at urfolks rett til
selvbestemmelse, slik den er uttrykt i erklæringen, krever at urfolk har full og effektiv deltakelse i et demokratisk samfunn, og i beslutningsprosesser som er relevante for
dem. Valle sa at dette innebærer at samene gjennom Sametinget har rett til innflytelse på
alle saker som berører samene som gruppe. Han sa at avtalen mellom regjeringen og
Sametinget om konsultasjonsordninger allerede sikrer samisk innflytelse i slike saker.
Når det gjelder saker som bare er relevante for samer, skal samisk selvbestemmelse ifølge
Valle utøves gjennom Sametingets egen beslutningsmyndighet.
Videre henviser han til NOU 2008:
http://www.regjeringen.no/nb/dep/fkd/dok/nouer/2008/nou-2008-5.html?id=499796
og han sier at staten ville sette mer fokus på implementeringer og er åpen for løsninger i retning av denne innstillingen.
Høringen er ferdig og saken er underlagt fiskeridepartementet.
Fiskeridept. - Sametinget - Regjeringen vil møtes på politisk nivå med hensyn til å få i gang en avtale.
Han viser også til at regjeringens representanter deltar i ca 40 konsultasjoner og møter med Sametinget pr. år og i de fleste tilfeller kommer man til en løsning, så utsikten for en positiv utgang er absolutt tilstede.

SPR`s finske delegasjon.
Finland har ikke godtatt samer som ett folk. Det finske sametinget gies for lite økonomisk støtte til at de kan arbeide tilfredsstillende med samiske saker, spørsmål og næringer.
Forvaltningsordningen i Finland gir ingen spesiell rettigheter til samiske næringer. Finland burde trygge samiske næringer slik at de gis større livskraft. Vi hadde også behøvd en statssekretær i samiske saker slik som det er tilfelle i Norge og Sverige, dermed kunne vi fått en større forståelse for våre rettighetskrav, og fått frontet våre saker bedre offentlig.
Den finske regjeringen mener at dersom samene har uttalelsesrett og rett til konsultasjoner er de selvbestemmende.
Samene i Finland er gjennom grunnlovens § 17 (3) anerkjent som urfolk og er gitt et særskilt grunnlovsvern som urfolk. Grunnlovens § 121 (4) tilkjenner også samene i Finland kulturell og språklig autonomi innenfor det såkalte samiske
hjembygdsomradet. Sameloven § 9 etablerer en forhandlingsplikt for sentrale, regionale og
kommunale myndigheter i Finland, hvorved disse er forpliktet til å forhandle med Sametinget i alle omfattende og viktige saker som direkte eller særskilt berører samene.
Forhandlingsplikten gjelder blant annet i forhold til samfunnsplanlegging, forvaltning
og bruk av statens mark, søknader om gruve og mineralvirksomhet, endringer i lovgivning
eller forvaltningspraksis i forhold til næringer som berører samisk kultur, undervisning på
eller i samisk, og sosiale og helserelaterte saker.

Den finske regjeringen.
Representantene belager overfor SPR at man i Finland ikke er kommet så langt som man er i andre nordiske land, og sier at dette er en sak som er vanskelig å få et flertallig gehør for i den finske regjeringen.
Man frykter samisk autonomi, og sliter med en dårlig økonomi i staten.
Autonomi refererer i internasjonal politikk til en delstat, provins eller region som har blitt gitt betydelig selvstyre i indre anliggender av nasjonen området ligger under.
Autonomi er en følelse av frihet til å gjøre valg om hvordan en vil utføre arbeidet, og de resulterende følelsene av personlig ansvar for disse valgene
Representantene uttalte direkte at :”det ikke er de selv som er problemet når det gjelder forståelsen og viljen til å inngå kompromiss og finne løsninger på samiske saker...”

Den russiske delegasjonen fikk så ordet, og det er heilt klart at man er totalt uten urfolksrettigheter som same i Russland.
1.Man kjemper for et sameting/ parlament som vil kunne gi større sjanse for samer å bli hørt
2.Samer har Ingen rett til selvbestemmelse i Russland.
3.De 2000 samene de representerte fikk overhodet ingen gehør for sine saker på sentralt hold i Russland.
4.Vi har mistet retten til fiske i elvene, de er gitt til rike turister. samer blir jaget vekk, de forstyrrer turistene.
5.Murmansk og Moskva bestemmer i et totalt styre over oss, vi er ikke representert noen plass. Vi lever som alle andre medborgere og 70 % av oss er arbeidsløse.
6.Vi har mistet våre legitimasjonspapirer som beviser at vi er samer. Under sovjettiden fantes slike og alle hadde.
Ellers så snakket den russiske representanten på både inn og utpust, så tolken hadde et svare strev med å henge med…..
http://nrk.no/kanal/nrk_sami_radio/1.7083306


Prof. James Anaya fikk ordet til en sluttreplikk der han taket for alle innspill og ville ta disse med seg til menneskerettighetskommisjonen.
Han uttrykte spesiell bekymring for de russiske samers rettigheter, og var glad for at man i Norden var så åpen og imøtekommende både sametingene, regjeringene og landene i mellom, men man har enda en bit vei og gå før ILO 169 og FN`s erklæring om urfolks rettigheter ( 13. Sept 2007) er fulgt.
http://www.galdu.org/web/index.php?sladja=45&vuolitsladja=74&giella1=nor
erklæringen pdf. Engelsk.
http://www.galdu.org/govat/doc/a_61_l5b15d.67_eng1.pdf

Han snakket videre om fremleggene til organisasjonene neste dag og ba de forskjellige representantene for disse om å være så spesifikk og konkret som mulig i sine innlegg.


Dag 2. Fredag 16. April åpning 08.30 Finsk tid.
Organisasjonene kommer med sine innlegg.

Jeg vil referere til noen av de til sammen 24 som hadde ordet i løpet av dagen.

Den første som sto på listen var Samerådets president Mattias Åhren.
Han kommenterte først de to tolkningene av selvbestemmelse og viste til Den finske regjering som mener at dersom samene i Finland har uttalelsesrett og rett til konsultasjoner her de selvbestemmende.
Den andre siden mente han var lik den samene i Norge har der de sjø har rett til å bestemme i saker som angår deres land og vann.
Han sa videre at retten til selvbestemmelse skal gjelde ikke bare i saker der det er en konflikt men også dersom man har motstridige interesser. Han fastslo videre at en samelov eller en egen lovbestemmelse for samer må komme snarest. Denne er heilt nødvendig for å få en fullstendig løsning og forståelse mellom stat /regjering og samer. En endelig beslutning er lettere å komme til når man har et selvstendig organ til å fatte den.
Han viste til Finnmarksloven der man søker overenskomsten når man ikke var enige.
Han snakket videre om saken der Samerådet har bedt om at en tysk bank undersøkes for sin behandling av en sak som går inn på bankens investering i vindmølle anlegg i Sverige.
Vidnkraftparken skal bestå av over 1000 vindkraftverk. Anlegget vil berøre Østra Kikkejaurs sameby og ødelegge minst 25% av deres reinbeiter.
Dette kan man lee mer om på Samerådets internettside.
(Svensk utgave er den nederste linken.)
http://www.saamicouncil.net/?newsid=2695&deptid=1315&languageid=5&NEWS=1

Svenske Samers Riksforbund var representert ved Anders Blom.

Han åpnet med å komme med in frustrasjon over at byen Kiruna skal flytte til et område om er beiteland for svensk reindrift.
Videre snakket han om skogsindustrien som ved fjerning av store områder med skog også fjerner hengelav som reinen beiter på når snøen er dyp.

Så snakket han generelt om planer av vindparker som foreligger i Sverige og påpekte at 35% av områdene for planene er i beite og reindriftsområder. Det foreligger planer om at over 50% av Svens kraftbehov skal komme fra vindkraft innen 2020.
Vider kom han innpå problemene med rovdyr i Sverige. Hvert år tas over 6000 rein av rovdyr. Og la frem et regnestykke der han tok med simler som var drektige, kalver o.s.v. og konkluderte med et tap på 60 000 000 (60 mill.) pr år for reineiere som følge av rovdyrs herjinger i deres reinflokker.
Hjemmeside.
http://www.sapmi.se/


NSR Gunn Britt Retter.

I sitt innlegg kom hun inn på problematikken med mangelen på krisehjelp til samiske barn. I kriser der barn trenger hjelp og spesiell omsorg har ikke samiske barn samme rettigheter som norske barn, dette i forhold som gjelder deres språk, kultur o.l her er det en stor mangel på kunnskap fra behandlingsinstitusjonenes side.


Sáminuorra Helene Omma .

Fortalte om da hum på skolen 10 år gammel måtte fortelle hele klassen om hvordan livet var som same. Hvilke forhold de levde under, og om deres kultur. Dette fordi læreren rett og slett ikke hadde den kunnskapen. Hun syntes at det nå var på tide at den kunnskapen kom inn i lærerskolens pensum.
Videre påpekte hun viktigheten av støtte til tradisjonelle samiske næringer jakt, reindrift, og fiske for å opprettholde disse. Hun påpekte også at det var viktig at disse næringene ikke ble fortrengt av en stadig økende turistnæring.
Til slutt la hun fram et ønske om at ILO 169 blir ratifisert av Sverige og Finland før hun blir bestemor.

Rovaniemi Sami Searvi Pia Nuorgam.

Turistnæringen blir forelagt produkter for salg som man sier er håndgjort av samer, men dette er ikke tilfelle. Mange av disse produktene er masseprodusert i Kina og andre land. Det finnes en drøss med dårlige kopier av tradisjonelle samiske mønstre på markedet. Disse undergraver vår kultur. Det ødelegger også for samiske brukskunst utøveres levevei.Samene som har utøvd duodji i hundrer av år er eieren av denne kulturarven og det er på ride at det kommer en produktbeskyttelse i form av et Trade Mark.
Videre viste hun til nordfinske medier som til stadighet kommer med feile opplysninger om samer i forhold som gjelder reiseliv og turistnæringen. En del internettsider karakteriserte hun som sterkt rasistiske
Hun ba den finske stat om å redegjøre for hvilket ansvar som ligger overfor de som lager slike sider.
Så kom hun inn på problematikken med retten til det tradisjonelle fisket for fastboende i Tana elva på finsk side. Her er reglene for overdragelse av fiskerett mellom far- sønn/datter forandret. Tidligere kunne denne retten overdras mens foreldrene levde, men slik er ikke tilfelle i dag. Etterkommere får ikke retten til å fiske med garn så lenge foreldrene lever.
(det samme har skjedd på norsk side også. Min anmerkning,)
Hun ber også om at norske og finske myndigheter bør arbeide mer sammen for å få en mer samisk vinkling på rettighetene til fiske i elva.

Bivdi Jon E. Nilsen.

Snakket om overfisket av enkelte arter i sjøen som har ført til at f.eks silda, fjordtorsken er utryddingstruet. Loddebestanden blei nedfisket p slutten av 80- tallet. Dette ga sel invasjon i nord og torsken var uten mat. Torsken blei letter å fange med snurrevad fordi selen skremte den sammen i store stimer.
Så om kondemneringsordningen av fiskebåter, de små måtte vekk, sa myndighetene, vi skal ha store enheter. De sjøsamiske områdene og deres fiske kom dårlig ut. Siden 1990 er flåten blitt betydelig redusert, nærmest utryddet. 70 % nedgang. I Porsanger er fiskeressursene i fjorden redusert til 5% av der de var for 20 år siden.
Så kom han inn på oppdrett som en stor trussel.
De forurenser, okkuperer areal og og fisker opp villfisk som står nederst på næringskjeden til fór.
NOU 2008 ; repliserte han videre har ikke ført til noen ting. Sametinget har fått inn en representant i reguleringsrådet men han blir som oftest nedstemt.
Regjeringen har offisielt sagt at vi har ingen rett. Vi mener vi har rett. Og vi mener også at det er helt feil at vi skal betale for kvoter som er en rettighet vi har, kvoter er ikke handelsvarer.

Fjordfiskernes Forening, Tor Mikkola.

Både samer og andre som bebor kysten er frarøvet retten til fisken i sjøen. Etter 1990 som kom med kollaps i lodde- torsk og førte til sel invasjon ble rettighettene fordelt til de som hadde fisket mest i årene før. Sjøsamer og andre som har bebodd kysten har mistet sin rett.
Bygdene ble fattige og verdiene på bygninger, hus og eiendom falt betraktelig. Dette førte videre til at de som ville belåne disse for å starte opp i annen næring ikke fikk lån. (godt argument. Min anmerkning,)
Jaktrettighetene på sel som også har vært en tradisjonell næring for fastboende er blitt til en ny gave for turistnæringen. Nu er den blitt kommersiell og man må søke kvote for å delta.
Oppdrettsnæringens nasjonale storsatsning tar fra fiskere store fiskerike områder. Store selskap henter ut verdier i fra våre nærområder og fører dem til noen få store investorer som blir rikere.
Til slutt kom han inn på en hendelse for 2 år siden der mange ungdommer fra sjøsamiske bygder blei anmeldt for å fiske ulovlig. Av 10 stykker som var anmeldt blei en ilagt en bot.
Dette er et fiske og en rett som sjøsamiske ungdommer har utøvet i mange år, men med dommen er den inndratt.

Sør -Varanger Sjølaksefiskarlag. Astrid Daniloff.

Dette innlegget har SFF fått på e-post og jeg regner med at det vil bli lagt ut på vår internettside så jeg skal ikke gå så nøye inn på det.
Hun snakket om de rettighetene som var blitt fratatt fiskerne etter 2007 fordi 80 % av sjølaksefiskerne er blitt radert bort. Kortere fisketider fører i tillegg til at det er færre av de som har rett som har muligheter til å delta i fisket.

Finske reindriftsamer, Suoma Boazosámit, Juha Magga.

Mener at reindrifta i Finland kommer til å dø ut dersom de ikke får bedre levekår. De har svake eller ingen rettigheter og lite økonomisk kompensasjon.
Lovforslag som omfatter reindrifta blir vedtatt uten at noen hører på reineierne i tilstrekkelig grad og tar hensyn til dem.
I rovdyrpolitikken er de ikke med i forhandlingene. Reindrifta blir i samtlige finske medier beskyldt for å jag og jakte på rovdyr og for å lyge om antall rein tatt av rovdyr. 30- 40 % av årskalvene tas hvert år av rovdyr, og det tar 1 ½ år før man får erstatning.
Det er jordbruksloven som styrer reindrifta, reindrift er jordbruk/ utmarksnæring i Finland.
På denne siden til Finske reindriftsamer, står det linker til reiner og rovdyr.
http://www.paliskunnat.fi/default.aspx?page=Poronhoito

Norske Reindriftsamers Landsforbund.

Kom inn på utfordringene i forhold mellom reindrifta og vann/ vindkraft, grunneiere og veger og påfølgende tap av beiteland.
Snakket videre om de store investeringene som gjøres i olje og gassutvinning, og hvordan den kan influere på reindrift.
Og mente at dersom vi fortsetter i det sporet vi er i dag, vil reindrifta dø ut i løpet av 50 år. Bare 25 % av det oppgitte reintap til rovdyr blir erstattet av staten. Det er dermed ingen sammenheng mellom antallet tapte rein og erstatningene.

Side som viser data om rein. Les: hver 4. rein tatt av rovdyr.
http://www.reinportalen.no/rovdyrdyr.27175.no.html

Reindriftsforvaltningen i Norges side.
http://www.reindrift.no/


I tillegg til de innleggene som er referert til kan det nevnes 3 innlegg som alle omhandlet erstatning for tapt skolegang og 2 innlegg som omhandlet utsettelse av utvidelsen av Øvre Anárjohka Nasjonalpark
( http://www.karasjok.kommune.no/document.aspx?uid=2940 )
og representanten for Árran, lulesamisk senter som holdt et innlegg som omhandlet at lule og sørsamisk er truede språk og tiltak må iversettes straks for å redde disse.


Spesialrapportøren hadde bedt oss om å være konkret og kort.
Her kommer mitt innlegg i sin helhet.

Ordstyrer, spesialrapportør, ærede forsamling.

Det har vært ytret her før, og vi i Samenes Folkeforbund vil og på det sterkeste uttrykke vår bekymring for levevilkårene til kystsamekulturen.
Denne kulturen er i dag så truet at dersom det ikke settes i gang redningsforsøk straks, vil den dø ut.

Kystfiskeutvalgets innstilling om rettighetene til fisken i de nære havområder,
kom med et klart lovutkast som omhandler retten for samer og andre til fiske i fjorder og kystnære farvann.
For sjøsamene medfører dette en rett til fiske i havet, som gir grunnlaget for bosetning.
Den sjøsamiske kulturen kan kun videreføres og utvikles i samhandling mellom retten til næring og dermed grunnlag for bosetning.

Det blir fastslått i lovutkastet at folk som er bosatt ved fjordene og langs kysten, har rett til fiske i havet, på grunnlag av historisk bruk, og folkerettens regler om urfolk og minoriteter.

Utvalget påpeker fjordenes stilling gjennom tidene som et kjerneområde for sjøsamene.
Det er småskalafisket i fjordene som er det sentrale i sjøsamenes gamle utøvelse av fiske. Men fjordretten må gjelde for alle som for tiden er bosatt der.

Utvalget sier videre i sitt utkast at de som bor ved en fjord eller en kyst i Finnmark har krav på å starte opp med fiske, og fiske et volum som gir grunnlag for økonomisk gevinst,
og etter en begynnerfase vil den som har gått inn i næringen, ha rett som en yrkesfisker.
Lovutkastet sier at en yrkesfisker har rett til å fiske en mengde som gir økonomisk grunnlag for en husholdning, enten som levevei alene eller sammen med en annen næring.
Kystsamekulturen har tradisjonelt vært tilknyttet kombinasjonsnæringer.

Sammen med kystsamekulturen dør også en del av det samiske språk ut.
Alle de ordene om er tilknyttet kombinasjonsnæringene: landbruk, sjø, jakt og fiske står derfor også i stor fare for å forsvinne.

Samens Folkeforbund mener derfor at man i langt større grad bør lytte til de som i dag henter sitt levebrød fra fjordene og de som etter alders tids bruk har en uomtvistelig rett til de nære kystområdene.

Samenes Folkeforbund
Henrik Kolstrøm.




Etter mitt innlegg var det 3 til som fikk ordet før spesialrapportøren takket for alle innspillene.
Han vil bruke disse innleggene videre i årlige rapport til Menneskerettighetsrådet. Og dessuten videre utforme en fagrapport som kan føre til forslag til tiltak og aktiviteter for de berørte parter som bidrar til løsninger på de enkeltes problemer. Rapporten vil brukes i presentasjoner i ulike land for å belyse den nasjonale urfolkssituasjonen.

Helt til slutt ga han oss en e-post adresse der vi kunne henvende oss til spesialrapportøren i saker som vi mente angikk urfolksrettigheter.
indigenous@ohchr.org


For Samenes Folkeforbund i Rovaniemi
Henrik Kolstrøm.

, 
  

Back to top