Alle samer i landet er likeverdige og skal ha like rettigheter til helse- og sosialtjenester, utdanning, språkutvikling, næringsutvikling og samfunnsutvikling.

Den sjøsamiske kulturen er i en svært vanskelig situasjon og deres rettigheter og eksistensgrunnlag er truet.

Det samiske folket er landets urbefolkning og har aldri gitt fra seg sine opprinnelige rettigheter.

At andre folkegrupper bebor samme områder svekker ikke den samiske folkegruppens rettigheter.

Dette betyr likevel ikke at nye grupper som har funnet livberging i de samiske områdene ikke skal ha rett til å fortsette i sitt virke og være gjenstand for likeverdig behandling.

Det må vises i praksis at den Norske stat er tuftet på territoriet til to folk, samer og nordmenn.

Norge har ratifisert ILO-konvensjon nr. 169 om urbefolkningsrettigheter. Dette stadfester også at den Norske stat anerkjenner samenes rettigheter, også til dem som ikke er manntallførte i valgmanntallet for sametingsvalg.

At retten til land og vann i praktisk forvaltning og bruksrett ikke skal skille på etnisk grunnlag.

Det er viktig å ha et rikt og inkluderende fellesskap mellom alle folkegruppene i de samiske bosetningsområdene. Alle som bebor områdene i nord skal i felleskap bruke disse områdene.

Når nye ordninger blir innført og den allmenne sames og stedlige beboeres rettigheter ikke blir ivaretatt. Dette vil vi ikke akseptere.

Ordninger som Finnmarkseiendommens styre forvalter, må bli til det beste for de som er brukere.

Ved Hålogalandsallmenningens innføring må stedlige samers og andre beboeres interesser bli ivaretatt.

Ingen særrettigheter må gis til enkelte grupper, slik som: Reindrift, jordbruk eller skogsbruk.

En rett som er opparbeidet ved alderstidsbruk, kan ikke gis til utenforstående.

Ved videreføring av arbeidet med "Den Nye Sameretten "vil vi være med og gi våre uttalelser. 

Fallrettigheter kan utbygges med minikraftverk, og at disse rettigheter kommer bygdesamfunnet tilgode.

Starttiden for rypejakt/fangst reguleres avhengig av de klimatiske forholdene og ressursgrunnlaget.

Jakt som biinntekt favoriseres i forhold til den øvrige jakten med hensyn til jaktstart. 

Elgstammen må forvaltes slik at den er bærekraftig og tilpasses ressursgrunnlaget.

Utflyttede personer må gis rett til utnytting av naturen, tuftet på kultur og i forståelse med lokalbefolkningen.

En samfunnsmodell ved utnyttelse av vår utmark må komme på plass, slik at brukerne betaler en del tilbake til lokalsamfunnet.

Vern er som regel et vern mot lokale interesser og utnyttelse av områder.

Vernetiltak kan opprettes i samarbeid med lokalbefolkningen, men det skal tuftes på den samiske måten å bruke området på.

Motorferdsel i utmark må mykes opp til fordel for bygdefolkets næringsutøvelse og annen nyttekjøring i forbindelse med bruk av området. 

Den fastboende befolkningen må sikres rett til vedlikehold av gammer og bygging av nye jakt- og fiskegammer.

Sjøsamene må få en utvidet rett til sine fjorder og nære havområder. 

Når nye ordninger blir innført uten at den allmenne samens rettigheter blir ivaretatt, det blir ikke akseptert.

Områdene som Finnmarkseiendommens styre forvalter, må ikke drives slik at prisene blir utforholdsmessig høy for brukerne.

Ved Hålogalandsallmenningens innføring må en også ivareta lokale interesser og ikke bare næringer.

Ingen særrettigheter må gis til enkelte grupper slik som: Reindrift, jordbruk eller skogsbruk.

En rett som er opparbeidet ved alderstidsbruk, skal ikke forvaltes slik at det gir reindrifta rettigheter den ikke har.

I de samiske bosettingsområdene må det kulturelle og språklige mangfoldet trygges og ivaretas.

Påvirke myndighetene til økte bevilgninger for å styrke de samiske dialektene og at Sametinget foretar en omprioritering av språkmidlene i en periode.

Informasjon som angår den samiske befolkningen må være tilgjengelig både på norsk og samisk.

Det må stilles krav til mottakerne slik at de unike samiske miljøene blir tilgodesett.

Enhetene må etableres som eik nav system til disse hovedsentrene, da også som egne enheter der det er behov for det.

De eksisterende samiske kultur- og språksentrene må få driftstilskudd slik at de sikres forsvarlig drift og kan videreutvikles.

Vi vil påvirke og arbeide for etablering av små samiske kultursentre som er lokalisert i samiske bygder, der innhold  og funksjoner er tilpasset behovet i bygdene. Dette er en god løsning for å styrke og bevare kulturen.

De planlagte samiske kultur- og språksentrene må sikres finansiering.

De private samlingene av samiske museumsgjenstander må kartlegges og bli en del av de eksisterende samiske sentrene der dette er naturlig. Dette må finansieres av Sametinget.

Dette må bli et tema i barnehagene i Norge.

Må ha samisk kultur som gjenomgående tema i sin opplæring.

Må ha tradisjonell bruk av naturen som et sentralt emne.

Det må gjenspeiles i det flerkulturelle samfunnet.

Oppdra dem til forståelse for andre kulturer.

Bygdeskoler og distriktsskoler må ikke svekkes.

Desentraliserte skoletilbud er nødvendig i mange av de samiske bosetningsområdene.

Grendeskolene er viktige for barn i 1-3 klasse.

Det må også bygges skoler der elevgrunnlaget er lite.

Barn som ønsker å få opplæring i samisk skal gis mulighet til det, uansett hvor de bor.

Dette skal gjelde både i grunn- og videregående skole. Undervisningen skal eventuelt gis som fjernundervisning via Internet.

Skoler utenfor forvaltingsområdet for samisk språklov kan knyttes til et fjernundervisningsopplegg med andre skoler, også på tvers av landegrensene.

Dette i en overgangsperiode for å avhjelpe problemet med læremangel som ofte skaper vanskeligheter for undervisning i og på samisk.

Det må være Sametingets og statens ansvar å legge til rette for at disse lærerne får de kvalifikasjonene de trenger.

Den samiske læreplanen skal være retningsgivende for all opplæring i samisk språk og kultur, både i og utenfor virkeområdet.

Virkemiddelordningen må styrkes, da dette vil være med på å tilføre kvalifiserte lærere til utkantskoler.

Ved at samisk magasin for barn / ungdom skal sikres et fast tilskudd

Musikk som er tilpasset ungdom, såkalt "ny" samisk musikk skal kunne få økt utgivelsestøtte. 

Det gis støtte til lokale fritidstiltak som stimulerer barn og unge til å ivareta og utvikle samisk språk og kultur.

Det gis støtte til gratis kursvirksomhet i samiske emner.

Barn og ungdom må få opplæring og forståelse for at Norge er etablert på territoriet til to folk: Samer og Nordmenn.

Barnehager må få en innføring i samisk kultur som er tilpasset denne aldersgruppen.

Barneskolene må bruke samisk kultur som en del av undervisningen og oppdaterte læremidler må utarbeides og styrkes.

Ungdomskolen må få et innblikk i samisk språk og kultur. 

Samisk musikk og kultur må bli en viktig del av tilbudet til barn og ungdom.

Styrende organer må slå hardt ned på slik atferd.

Støttede organisasjoner, lag, foreninger og lignende som driver med slik sjikane må få redusert støtten.

Mobbing og sjikane kan ikke tolereres, spesielt når dette går utover den enkeltes yrke og næringsutøvelse.

Holdningen må være at vi alle tolererer en spøk selv om det går på vår særegenhet, men dette må ikke tolereres i det offentlige rom.

Sametinget må innføre ordninger der kommuner med godt samisk holdningsskapende arbeid premierers gjennom støtteordninger.

Styrke samisk idrett til å bli et møtested mellom de ulike kulturene.

Samisk idrett må får en større del av tippemidlene.

Formålet med samisk idrettsarbeid er å samle samiske barn, andre barn, ungdom og voksne til konkurranser og kulturelle samlinger uten hensyn til tilhørlighet.

Samisk idrettsmiljøene må likestilles med norsk idrett.

Bruk av idrett til å skape forståelse mellom de ulike kulturer er viktig.

Det må flere idrettsstevner til der kulturene møtes til idrettslig kamp.

Utredningsarbeidet skal ende opp med en plan som skal omfatte utviklingsmulighetene på områdene språkopplæring/revitalisering, utdanning, næring, kultur og samfunn.

Dette skal gjelde både i grunn- og videregående skole. Undervisningen skal eventuelt gis som fjernundervisning.

Alle videregående skoler i områder der det bor samer skal tilbys samisk som første- eller andrespråk. Samiske videregående skoler må kunne tilby andre linjer og fag som fyller behovene til det samiske samfunnet, slik som fiske, reindrift, jordbruk, duodje og samisk fagkunnskap.

Det skal også være et fullstendig tilbud som inkluderer oppfølgingstjeneste og PP- tjeneste på morsmålet.

PP- tjenesten for samiske elever må bygge på samisk kulturkunnskap og kulturforståelse i nært samarbeid med foreldrene.

Det skal opprettes ett samisk høyskoletilbud med bygdeutvikling som hovedfag.

Opplæringen knyttes til et fjernundervisningsopplegg med andre skoler, også på tvers av landegrensene. Dette vil være med på å avhjelpe lærermangelproblemet som ofte skaper vanskeligheter for undervisning i og på samisk.

Virkemiddelordningen bør ikke være geografisk avgrenset, men være et tilbud som kommer alle vanskeligstilte skoler i samiske bosetningsområder tilgode.

Samisk høyskole bør bygges ut som vitenskapelig høgskole.

Universitet og høyskoler må tilby et desentralisert tilbud til alle samer.

Det må utvikles et samisk pedagogisk fag.

Det må legges større vekt på kunnskap og undervisning i samisk språk, kultur i den samiske læreplanen i alle lærerstudier.

Den offentlige omsorgstjenesten må videreutvikles slik at de eldre kan bo i sine vante hjemmeomgivelser og at samisktalende personell er tilgjengelig.

Eldre samisktalende skal betjenes av folk som behersker samisk språk og har innblikk i samisk kultur.

De eldre er en unik ressurs og besitter en kompetanse som er viktig å ivareta.

De eldre er et bilde av vår kultur og er de som har bygd opp vårt nåværende samfunn.

De samiske flerbrukshusene som vi ønsker å etablere vil bli en naturlig møteplass og kulturformidler.

Den offentlige omsorgstjenesten må videreutvikles slik at de eldre kan bo i sine vante hjemmeomgivelser.

De eldre samisktalende må betjenes av folk som behersker samisk.

Uthuling av regelverket er svekkende for det samiske språkets status.

Tolketjenesten må fungere for begge språk, både for de som ønsker å bruke samisk og for de som ønsker å bruke norsk.

Samelovens språkregler er retningsgivende og må følges nøye.

Tolketjenesten må styrkes og utvides.

De samiske flerbrukshusene som vi vil etablere, og språk og kultursentrene vil bli en naturlig del av tolketjenesten.

Nødnummersentraler må ha en samisktalende på hvert skift.

Kombinasjonsnæringene må være en del av det øvrige offentlige tilbudet, slik som ved nedsatt arbeidsevne.

Det må arbeides for at det skal opprettes ett samisk høyskoletilbud med bygdeutvikling som en del av undervisningen.

Ressursgrunnlaget for å drive kombinasjonsnæringer må beskyttes og reguleres med tanke på riktig beskatning i tråd med gamle samiske tradisjoner.

Kombinasjonsnæringene må få status gjennom offentlige ordninger og det må legges spesielt vekt på Duodje, fjordfiske, sjølaksefiske, innlandsfiske, jordbruk, jakt og annen primærnæring som er en del av bærerne av samisk kultur.

Kombinasjonsnæringer er en del av forutsetningen for å kunne opprettholde bosetningen i områdene der det bor samer.

Befolkningen må gis muligheter til å utnytte det ressursgrunnlaget som finnes.

Duodje, reindrift, fiske og jordbrukskulturen, er naturlige kombinasjonsnæringer i det samiske samfunnet.

Duodje som næring må utvikles betydelig som småskalavirksomhet.

Språklige kriterier må ikke være et hinder for deltakelse.

Ved riktig organisering, investering og markedsføring kan Duodje bli en betydelig inntektskilde også i småskalavirksomhet.

Duodje må kunne drives som et familieforetak.

Den samiske fiskerisonen omfatter områdene i deler av Nord-Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark.

Ved opprettelse av en samisk fiskerisone krever vi at en større del av biomassen som blir tatt i den Samiske fiskerisonen ilandføres i dette området.

Det må brukes fangstmetoder og båtstørrelser som er tilpasset en bærekraftig ressursutnyttelse i den Samiske fiskerisonen.

Fisket skal være åpent for alle båter som oppfyller kravene til fiske i sonen, men leveringsplikten må være på landbaserte anlegg innenfor fiskerisonen.

Alle som fisker med snurrevad og autoline må utenfor 4 - mil grensen.

En større del av torskekvoten i den samiske fiskerisonen må tilfalle kyst- og fjordflåten.

Kvotene forblir i de områdene de tilhører.

Kvoter som blir inndratt, skal gi grunnlag for nye tildelinger i samme område.

En større del av torskekvoten i de samiske områdene må tilfalle kyst- og fjordflåten.

Loddebestanden må vernes i 10 - 20 år som ressurs for torskebestanden og andre fiskearter, slik at man får en økologisk balanse i næringssystemet.

Etter verneperioden kan loddebestanden beskattes på en forsvarlig måte utenfor 4 mila, men forbys innenfor denne grensen.

Ungdom som vil inn i fiskerinæringa skal få gratis kvote og gunstige lån for kjøp av båt og bruk/redskaper. Dette vil øke rekrutteringen.

Fiskekvoter skal i prinsippet være gratis.

Det må bli opprettet fiskekjøp / mottaksstasjoner i områder der det ikke finnes slike mottak i dag.

Kongekrabbefisket må forvaltes på en slik måte at arten ikke øker og spres geografisk utenfor dagens områder.

Kongekrabbefisket i fjordene må gis til fjordfiskerne som kompensasjon for annet fiske som er ødelagt av kongekrabbe- og selinvasjoner.

Det må innføres en erstatningsordning til dekning for tap av bruk som blir ødelagt av kobben og/eller kongekrabben.

Selbestanden må beskattes og reguleres til et normalt nivå. Kjøtt og skinn bør tas vare på og brukes som ressurs.

Det må bli lettere å få tillatelse til jakt på kobbe enn det er i dag, samt at det innføres økte skuddpremier.

Sametinget må engasjere seg sterkt i arbeide for å få en bestandsgrense på kobben og kongekrabben, slik at fiskernes økonomiske tap reduseres.

Sametinget må  engasjere seg i mye sterkere grad med arbeidet der det deles ut konsesjoner for oppdrett, slik at nye konsesjoner i større grad enn i dag tildeles landbaserte oppdrettsanlegg.

Fisketiden for sjølaksefisket blir som tidligere fra 1. mai til 5. August.

Villaksen må få et eget varemerke.

Laksefiskehytter må bli omgjort til fritidseiendommer om laksefiskeplassen avsluttes eller avvikles.

Hytter som betegnes som laksefiskehytter og som tidligere også er brukt i en annen næringsutøvelse, må videreføres som næringshytter.

Går i mot innføringen av konsesjonsordninger, da en slik ordning ikke er naturlig forvaltning i samisk sammenheng.

Sjølakseplasser må tilbakeføres dem som tidligere har blitt fratatt sine lakseplasser.

Sports- og fritidsfiskere som fisker på samme truede bestand må også redusere uttaket.

Samer og andre fastboende som driver stengsels-, drivgarn-  og kastenotfiske i elver må kunne utøve dette i reduserte former.

Det er viktig at Sametinget får innflytelse over utformingen av samisk landbrukspolitikk der det er naturlig.

Samisk utviklingsfond (SUF) må styrkes opp mot den samiske landbrukspolitikken.

Småbrukene som er igjen i lokalsamfunnene må gis muligheter til å overleve og utvikle seg.

Kombinasjonsdrift med andre næringer må gi rett til offentlige tilskuddsordninger.

Støtteordninger til økologisk jordbruk må økes.

Økologisk jordbruk må være en del av kombinasjonsnæringene.

Arealtilskuddet må tilpasses til også å gjelde små enheter og driftsformer.

Sametinget må få tilført større avgjørelsesmyndighet innenfor reindriften.

Reindriftsnæringen utnytter ressurser som ellers ikke utnyttes av andre og må tilpasses dagens ressursgrunnlag. Samordning med andre næringer er viktig for reindriftens fremtid.

Det må oppnås riktig flokkstruktur og fastsettes en øvre grense for antall rein pr. driftsenhet og distrikt i henhold til beitegrunnlag.

Sørsamenes kamp for å beholde sine beitearealer må sikres. Dette bør skje i sameksistens med andre næringer.

Myndighetene må snarest foreta en konsekvensanalyse i områder der reindriften ikke har rettigheter til etter aldertidsbruk. Det for å sikre de fastboendes rettigheter og for å hindre at reindriften fortrenger den opprinnelige befolkningen.

Det er nødvendig at disse sikres på en slik måte at artene holdes i balanse og ikke får utvikle seg til å bli en økt trussel for den høstingen som lokalbefolkningen har i det samme området.

Erstatningsordninger ved rovviltskader må revideres og ha som mål å behandle kombinasjons- og primærnæringer likt.

Det må innføres økte skuddpremier på rovvilt når fellingstillatelse er gitt.

Det finnes rovdyrarter som har sitt naturlige fristed i enkelte områder. Disse arter må reguleres slik at de ikke blir en økt trussel for eksistensgrunnlaget til utmarksutøvere.

Beskatningen må ikke bli en trussel for de artene som er naturlige i vår fauna.

Områder utenfor løypenettet må få dispensasjoner på dagens nivå.

I noen områder kan det innføres konsesjonsordninger, med en nedre grense på konsesjoner pr år pr løype etter modell fra Finland og prøveordninger i Norge.

Barmarkskjøring må begrenses mer enn vinterkjøring.

Barmarksløypenettet må begrenses i forhold til vinternettet.

Ferdsel i utmark har tradisjonelt vært en del av samenes utnyttelse av naturen, derfor må det være på en slik måte at den er forenlig med denne tradisjonen.

Tillatelse til motorisert ferdsel kan være et viktig tilskudd til turistnæringen.

Løypenett må utvides og knyttes sammen.

Løypenettet må legges slik til ta det tar hensyn til andre brukere og berørte parter.

Vi ønsker en lik lov for hele Nord-Norge etter mal fra Nord-Troms og Finnmark.

Premissgiver må være Sametinget.

Turisme er en viktig inntektskilde og gir mange arbeidsplasser, derfor er det viktig at denne næringen ikke utnytter samisk kultur på falske premisser.

Samene eier navnet Sápmi og "navnet" må forvaltes av Sametinget.

Turismen i de samiske områdene må være av en slik art at den gjenspeiler det unike i hvert område.

Tillatelse til motorisert ferdsel kan være et viktig tilskudd til denne turistnæringen.

Løypenettet må utvides og knyttes sammen.

Løypenettet må legges slik at det tar hensyn til andre brukere og berørte parter.

Vi ønsker lik lov for hele Nord-Norge etter mal fra Nord-Troms og Finnmark.

Alle samiske aviser blir tilgjengelig på samisk og norsk.

Nettaviser på samisk og norsk kan bli en viktig del av dette.

Sametinget må kreve ordninger fra staten slik at samiske tidskrifter blir tilgjengelig for den norsktalende samiske befolkningen.

Det må finansieres et samisk tidsskrift spesielt for norskspråklige samer som stimulerer dem til å ta i bruk samisk språk.

Radiotilbudet må utvides for samiskspråklige.

Radiotilbudet må ikke diskriminere norsktalende og det må være lov å bruke norsk som blir oversatt til samisk.

Radiotilbudet "Nytt fra Sameland" må få utvidet sendetid, med mer stoff fra alle områder.

TV tilbudet må tilføres midler slik at dette blir et godt tilbud både for samisk- og norsktalende.

Medier, slik som Internet må videreutvikles med flere gode tilbud.

Samiske hovedorganisasjoner må gis midler til å jobbe med dette kontinuerlig.

Alle samer i landet skal gis en enklere mulighet til å skrive seg inn i manntallet.

Arbeidet med manntallsinnskrivingen må foregå kontinuerlig.

I god tid i forkant av sametingsvalg skal det gjennomføres kampanjer blant hele befolkningen, uansett alder, gruppe og kjønn.

Kravet om språkkriteriet må revideres. 

Kravet om det "å føle seg som same" må konkretiseres.

Sametingsvalget må gjennomføres i et annet år enn stortingsvalget.

Sametinget må få tilført større avgjørelsesmyndighet innenfor reindrifta.

Samisk uviklingsfonds (SUF) område må utvides til også å omfatte den samiske befolkningen som bor utenfor dagens virkeområde.

I andre områder der det vil være naturlig at Sametinget har forvaltningsansvar må alle samer ha rett til innflytelse.