Fiskeoppdrettsanlegg kan ikke lenger stå i havet. All tradisjonell fiskeoppdrett må på land, det er mulig om vi virkelig ønsker det. Samenes Folkeforbund er opptatt av at vår kyst og fjorder skal forvaltes på den beste miljømessige måten for framtiden.

Det er viktig og tenke nytt slik at næringer som tradisjonelt fiske og oppdrett i framtiden kan eksistere side om side langs vår langstrakte kyst. SFF kom med en rekke forslag i 2009, som vi ut i fra dagens situasjon mener er mer aktuell en noen sinne. Derfor vil vi ytterligere argumentere for at våre forslag bør gjennomføres.

Den tradisjonelle oppdrettsnæringa skaper problem for blant annet villaksen og lokale fiskere. Også lokale torskestammer kan bli truet. Den kraftige oppblomstringen i antall lakselus fra oppdrettsanleggene rammer ikke bare villaksen. Sjøørreten har leveområdet sitt i saltvann inne i fjordene, i områder der lakselusa herjer som verst. Dermed er denne ørreten spesielt utsatt. 8-10 lus er dødelig for fisken. Stigende sjøtemperatur, nye miljøkrav og strenge krav fra markedene vil komme til å tvinge mye av norsk fiskeoppdrett på land. Derfor må alle nye konsesjoner i framtiden tildeles landbaserte oppdrettsanlegg. Når det i 2009 ble delt ut 65 konsesjoner totalt i landet til havbaserte oppdrettsanlegg og det var 280 søkere er det på tide å tenke i nye baner. Det er utviklet ny ressurssparende teknologi som vil gjøre det mer lønnsomt å drive med oppdrett på land. Det hevdes fra flere hold at det blir billigere å produsere laksen i slike anlegg enn i tradisjonelle merder i havet. Samenes Folkeforbund vil derfor ta til ordet for en ny statlig/kommunal ordning som på sikt vil få all fiskeoppdrett på land. Skal vi unngå ytterligere miljøskader på havmiljøet må vi snarest mulig starte med å endre vilkårene for tildeling av konsesjoner til oppdrettsanlegg, og dermed sørge for at nye konsesjoner kun blir tildelt landbaserte anlegg for fremtiden.

Det bør opprettes et statlig/kommunalt selskap sammen med kommuner som har og ønsker oppdrett i sine fjorder, og som i femtiden står som eiere av selve anleggene. Vi tenker et delt selskap. Et statsforetak (SF) som er eier og utbygger med et lokalt eid kommunalt driftselskap (KS). Det er mange slike statlige selskaper som driver godt i dag, Statnett, Telenor, Statskraft, og flere kommunale selskaper har etablert en slik driftsform. Et slikt selskap kan få ved etablering en grunnkapital fra staten for alle nye konsesjoner til landbaserte anlegg. .
Over en femårsperiode bør mesteparten av tiltakene gjennomføres og akseptere av alle parter. Alle nye konsesjoner fra, 2011-14 bør tildeles lukkede anlegg, og i fra 2015 bør alle konsesjoner være landbaserte.

 På grunn av motstand fra oppdrettsnæringen og myndighetene i Norge, planlegges og etableres det nå produksjon av laks i lukkete anlegg i andre land. Norsk selskap har utviklet en teknologi som kan gi lønnsom lakseoppdrett på land. Selskapet etablerer nå produksjon i Frankrike. Et annet norsk selskap har sikret seg nok landareal til å produsere 40 000 tonn med laks. Til sammenligning produserte Norges største oppdrettbedrift, anslagsvis 60 000 tonn i Norge i fjor. Anlegget er testet ut i full skala ved Florø i to år. Anlegget har fungert meget bra. Med oppdrett i anlegg på land fjernes dessuten kostnader ved for eksempel frakt av rogn fra stamfiskstasjon til klekkeri og brønnbåtfrakter og utgifter til vaksine. I tillegg kommer de miljømessige gevinstene. Oppdrettsfisken rømmer ikke, og representerer heller ikke noen smittefare for andre arter i havet. I motsetning til tradisjonelle merd anlegg, kan man i landbaserte anlegg styre vannkvaliteten i tankene. Det kan utvikles modeller for laksens oksygenforbruk og utskilling av giftige stoffskifteprodukter som ammoniakk og karbondioksid. Disse modellene brukes til å forutsi vannkvaliteten ved varierende driftssituasjoner. Både modellresultater og eksperimentelle data viser at vannforbruket kan reduseres med over halvparten av det som normalt brukes i dagens landbaserte anlegg.
Mye av innsparingen skjer i fôrforbruket, som utgjør 50-60 prosent av produksjonskostnadene i lakseoppdrett. Med et optimalt oksygennivå og vanntemperatur kan fôrforbruket reduseres dramatisk, og inntil vi har utviklet alternative fôrslag vil den overbeskatningen vi allerede har på enkelte fiskeslag som brukes i produksjon av fôr til laks bli kraftig redusert. Landbaserte anlegg vil også forenkle tilsynsmyndighetenes arbeid i form av bedre mulighet til og utføre kontroller og innføre restriksjoner på driftsselskap.

 Samens folkeforbund mener utviklingen vil tvinge lakseproduksjonen slik vi kjenner den i dag opp på land, og vil på det sterkeste oppfordre myndigheten ved fiskeridepartementet til å bidra slik at teknologien og kompetansen blir i Norge og at alle parter gjennom et felles løft kan utvikle løsninger som gir store miljøgevinster i fremtiden. Det er viktig for Norge og styresmaktene å være med og gi støtte, ellers kan vi blir tapere i utvikling av ny teknologi, som vil sikre en fremtidsrettet produksjon av laks i Norge.

Odd-Roar Strømme, Leder Samenes Folkeforbund

, 
  

Back to top