Header Graphic
 

 

 
 Landsmøtetale

  PRINT    

 
I sin tale til landsmøtet kom lederen inn på at det er viktig å tenke framover i organisasjonen.

Å se seg tilbake er kun viktig for å finne løsninger. At organisasjonen ikke nådde fram ved sametingvalget skal få oss til å rette fokus fremover og vi må si til oss selv,dette skal vi gjøre bedre ved neste valg.

Landsmøtet er et speil for Samenes Folkeforbund framtid og de signalene vi gir på dette møtet blir vår framtid. Er vi villige til å tenke framover på en ny måte, og at vi med stolthet kan si at vi gjorde vårt beste?

Hva ønsker vi å oppnå på Sametinget.
Et sterkt Samenes Folkeforbund på Sametinget vil gi forhåpninger til dem som virkelig ønsker å redde den mangfoldige samiske kulturen. Språket skal reddes og andre rettigheter må sikres, også rettigheter til den alminnelige same og nordmann. Kort sagt rettighetene til alle som bebor områdene som er innenfor de samiske ordningen. Vi organiserer flest samer fra grasrota.
Samenes Folkeforbund er ikke i posisjon på Sametinget, men vi vil forsette å komme med krav.
I løpet av året har SFF lagt fram menge gode forslag og løsninger i samiske saker, og vi ser at andre faktisk har kopiert noe av vår politikk. Derfor er det viktig for oss å søke samarbeid og få vår politikk satt ut i livet.

Samtaler med blant annet NSR
Vi har i året hatt samtaler med blant annet NSR som har fellestrekk med vår organisasjon som en samisk hovedorganisasjon. Vi har i hovedsak drøftet problemet Sametinget har skapt med å endre kriteringene for samiske hovedorganisasjoner og som kan resultere i kraftig reduksjon i bevilgningen til vår organisasjon i fremtiden.

Regions møtene er et godt virkemiddel for god kontakt med lokallagene og medlemmer. Det er viktig å få gode impulser fra grasrotnivå og opp til ledelsen av organisasjonen og gjennom slike konsultasjoner skaper vi en relasjon som er viktig for begge parter.
Vi vet at de beste kultur bringerne er våre foreninger. Hvorfor? Jo fordi vi har en aldersammensetting som er gunstig for slik kulturoverføring. Uten den frivillige innsatsen er jeg redd det ikke blir gjort stort for å beholde den samiske kulturen og uten dem vil ikke Sametinget ha den legitimiteten hos den alminnelige same. Vi vil arbeide for å få til ordninger som styrker det søkebaserte systemet og offentlige ordninger som vil ha størst virkning på utøvelsen av den samiske kulturen. Her har kommunene forsømt det samiske samfunn ved å ikke gi den moralske og økonomiske støtten som er pålagt. Kommunene tilkjennegir ikke at den samiske befolkningsgruppen og overser den rett og slett.

Vil Sametinget i fremtiden være et organ for alle samer?
En ny valgordning er innført og vi ser hvilken utslag det har gitt på representasjonen på Sametinget.
Har Sametinget fått mer legitimitet ved innføring av ny valgordning. Den samiske kystbefolkningen i Finnmark, samt i Troms og Nordland har mistet noe av sin representasjon, derfor for vi håpe at vi makter å mobilisere slik at vi får en god representasjon fra disse områdene igjen. De som ikke står oppført i valgmanntallet, må også ha rettigheter opp mot storsamfunnet, og det vil vi arbeide for.

Hvor mange samer står i valgmanntallet.
Vi vet nå at det anslås at maksimum 18000 vil bli registret i valgmanntallet. Har ikke samer flest rett til selvbestemmelse og dermed en rettslig beskyttelse gjennom ILO konvensjonens § 169 og grunnlovens § 110A?
Skal vi på nytt begå overgrep mot dem som ikke vil stå i valgmanntallet. Nei, vi skal stå fast på at alle ordninger må komme alle samer og andre tilgode.

Vil hevde at Sametinget slik det er i dag ikke oppfyller krittringene som vårt parlament bør ha på grunn av at at norske politiske partier på Sametinget som blir styrt fra sentrale strøk har for stor innflydelse på saker som blir vedtatt. Her kan vi være med og bidra slik at i fremtiden blir det mer den samiske grasrota som former politikken.

Sametinget ble etablert i 1989 og har eksistert i snart 21. år. Sametinget har selvsagt fått utført myei løpet av disse årene, men vi i SFF føler ikke at alle samiske grupper blir like godt ivaretatt.
Vi må være med i politiske fora å påvirke i den retning som er akseptabelt for oss.

Odd Roar Strømme.





  

 

Back to top 

Glogo

Facebokk

Studieforbundet

 


Presseklipp 

Samiske navn i fredsbyen.

Bystyre har behandle saken om samiske navn i Narvik.En spør seg om det er nødvendig eller om det er historisk riktig om bruken av samiske navn i Narvik kommune, det er ikke noe samisk i denne kommunen sier de fleste. Les mer


Sametinget støtter Blest i Havlandet

Sametingsrådet har bevilget støtte til Prosjektet Blest i Havlandet. Dette er et samfunnsutviklingsprosjekt hvor de tre kommunene Lavangen, Gratangen og Skånland. Les mer


Sjøsamenes kultur og næring

Fjordfiskernes Forening fraråder Sametinget å gi fra seg de historiske rettighetene.- Vi kan ikke se at denne avtalen på noen måter ivaretar fjordfiskerne, eller styrker sjøsamenes kultur og næring. Les mer 


Samisk senter 
Etablering av et samisk senter i Bjerkvik i Nordland. Det liker ikke nestleder i styret Várdobáiki samisk senter. Odd-Roar Strømme i leder Samenes Folkeforbund, mener det er behov for et slikt senter. Derfor planlegger de et slikt senter til Bjerkvik i Nordland. Les mer