Landsmøtetale

Landsmøte Kirkenes 2011.

　 Leder Odd Roar Strømme på talerstolen.

Landsmøte, delegater og gjester.

Nå er vi i gang med Landsmøtet 2011 og i år har vi valgt øst Finnmark og Sør-Varanger med Kirkenes som møtested for Landsmøtet.

Kirkenes på samisk Girkunjargga, Sør-Varanger kommune og på samisk Mátta-Várijjage gielda.

-Under Landsmøtet skal vi ha forhandlinger og debatter om vår felles fremtid, ikke bare det som tradisjonelt er samisk, eller som en slektning av meg sier det vi gjør er jo samisk når vi som samer gjør det, det er en forenklet måte og si det på, men det og definer det som er samisk er ikke alltid så lett og særlig over for personer og grupper som ikke har kultur som en del av identitet følelsen.

-Vi har en lovfestet rett til å være same, og den retten er det kun vi selv som kan gjøre noe med. Så om du er sjø same, skogssame, reindrift same eller bare veldig enkelt er samisk, så har du rett på din egen kultur. Det er kun du som vet hvordan du mener det bør gjøres.

-Identitetfølelsen er ikke så enkel når du bor i områder der samisk ikke er vanlig hverken i språk levesett eller gjøremål, da er det vi må med oss det som vi synes er positivt i den samiske kulturen med oss i dagliglivet, vær ambassadør for ditt eget folk.

-Vi samer bor i mange land på nord kalotten og er prisgitt andre folkeslag som er i majoritet, derfor har vi en rett til en form for selvstyre som vi må ta vare på, vi må verne, beskytte om denne retten. Det innbefatter at vi skal kritisere og komme med meninger både positive og negative, slik er demokratiet.

-Men vi må passe oss for de som sier at vi ikke trenger vårt eget parlament for det gjør vi for og ta vare på og verne om våre rettigheter.

-Jeg åpnet min tale med å bruke både det samiske og norske navnet både på kommunen og byen, Kirkenes, Girkunjargga, Sør-Varanger kommune, Mátta-Várijjage gielda. Ikke helt stødig på samisk men det er viktig for og styrke identitets følelse og vise at vi er to kulturer. Det er helt naturlig og bruke det norske navnet, derfor må vi få inn samiske stedsnavn på fler plasser, steder, veier, fjell og så videre. Det vil vise i praksis at vi er en del av det samfunn og det er en berikelse for begge kulturer at samiske stedsnavn blir vanlig. Så kan våre etterkommere en dag si, så flott at de tok være på de samiske navnene.

-Så til alle dere politikker der ute i fylker, storting og kommuner, feige politikker har aldri endret noe i verden, hadde ingen tort så hadde vi ikke hatt stemmerett, stemmerett for kvinner og andre viktige reformer, så dere må tørre, det er derfor vi valgte dere.

Vårt indre liv.

Landsmøtene er et speil for Samenes Folkeforbund fremtid og de signalene vi gir på dette møtet blir vår fremtid. Er vi villig til å tenke fremover og på en ny måte, slik at vi i fremtiden med stolthet kan si at vi gjorde vårt beste?

-Et sterkt Samenes Folkeforbund, med en medlemsmasse som er stabil vil gi forhåpninger til de som vil redde den mangfoldige samiske kulturen fra og dø ut. Språket skal reddes og andre rettigheter må sikres, også interessen til den alminnelige same og nordmann. Kort sagt til alle dem som bebor de områdene som er innenfor de samiske ordningene. Og vi organiserer flest samer på grasrota.

-Vi som er landets største samiske hovedorganisasjon med et medlemstall på rundt 750. Vi har ikke blitt større med at de andre er blitt mindre. I mine øyne er ikke det en god utvikling. Hadde vi blitt større ved og få flere organiserte så hadde det hvert en positiv utvikling for det samiske folk.

-Hvordan skal vi opptre for og bli større, det ikke med uskikk og dårlig omdømme, baksnakkelse og truing av hovet tillitsvalgte? Selv om en tillit som er gitt dem og noen sår tvil om deres troverdighet. Dette gjelder ikke bare i vår organisasjon med i de fleste fora innfor både det norske og samiske organisasjons liv. Men vi i den samiske organisasjons verden vi må vise struktur og god organisasjons kultur.

-Hvordan ditt lokallag mener det skal endres, er viktig for og nå våre mål. Her på landsmøte kan vi rose i noen saker og komme med kritikk i andre saker men kom da med forslag hvordan dere mener det skal endres.

-Det er her sakene skal debatteres og det er her vi skal komme med våre anmerkninger på hvordan SFF skal drives.

-Vi vet at de beste kulturoverbringerne er våre foreninger i de samiske organisasjonene. Hvorfor? Jo, fordi vi har en alderssammensetning som er gunstig for en slik kulturoverføring. Uten den frivillige innsatsen er jeg redd det ikke blir gjort stort for å beholde den samiske kulturen.

-Arbeidet med vår politiske handlingsplan må styrkes og det må skapes interesse for våre politiske program også når det ikke er valgår. Derfor må vi ha en god rutine på rullering av dette dokumentet, dette for og ha en god plattform, for å drive vårt politiske arbeid fremover. Det er viktig å ha gode retningslinjer for hva vi mener om de ulike områdene innen for samisk politikk.

-Regions møter er et godt virkemiddel for og nå flest mulig av lokallagenes ledelse og medlemmer. Derfor er det svært viktig at vi får gode impulser fra grasrotnivå og opp til ledelsen av organisasjonen og gjennom slike konsultasjoner skaper vi en relasjon som er viktig for begge parter. Dette er et av de områder som er forslått styrket i årene fremover.

-Vi må komme med gode, konstruktive og interessante innlegg, der fremtiden blir tatt på alvor.

-Å se seg tilbake er viktig kun for og finne løsninger, og vi må ikke tenke for mye på det som har hendt slik at vi vikler oss inn i negative tanker som ikke gagner noen.

-Men vi må alle ta inn over oss at det er kun i felleskap vi kan få gode konstruktive løsninger. Det samiske samfunn har bruk for oss, like mye som vi er en del av helheten.

Prosjekter og arbeid.

Samisk språk.

Jeg tidligere nent hvor viktig samiske stedsnavn er for identitet følelsen, det er selvsagt det samiske språket også.

-Derfor er Samisk for voksne, også viktig både for de som arbeider i yrker der de kommer i kontakt med den samiske befolkingen og sørlig de eldre samer.

-Vi ønsker bedre språkopplæring for voksne, som er viktig for kommunikasjon og vitalisering. Det må gis stipend til voksne for og gi den en mulighet for og få et minimum av språk kunnskap.

-Sametinget må ta hensyn til våre forslag, vi tror Sametinget lytter når SFF en samisk hovedorganisasjon som stiller krav. Mye er gjort men det må gjøres mer, det er mange store utfordringer foran oss.

-Det må også tas vare på de ulike språkformene og unike dialektene gjennom økt bruk av språksentra og flere språkbad på alle nivåer, også for de som er på vei inn i språkopplæringen.

Sametinget har en stor oppgave foran seg for å legge til rette for dem som har mistet det samiske språket, slik at de får opplæring i samisk språk og kultur.

Duodje og samiske flerbruks hus.

Vi skal også i år ha et seminar, i år blir tema duodje og kunst. Seminardelen med landsmøte tema er viktig for og gi organisasjonen en god kompetanse for å møte de spørsmålene og utfordringene vi står overfor som medlemmer og tillitsvalgte.

-Duodje som er årets tema er viktig også som kultur bærer, derfor må dette styrkes også i vår organisasjon.

-Vi har vyer om ulike tiltak for å øke interessen for faget både på profesjonelt og amatør basis. Vi håper at vi får mange innspill på dette landsmøte slik at vi kan få til et godt tilbud fremover, også her i samarbeid med andre aktører.

-Her vil fler samiske flerbruks hus og sentra være sentralt for og nå målene vi setter oss.

Vi trenger gode tilbud på duodje- og sløydverksted. Det bør komme samiske flerbrukshuset som skal være en slik arena for felles nytte og bruk. Her er blir det ikke bare snakk om å gi kunnskap, men også og det få kunnskap. La det bli en naturlig arena der alle kan møtes, så vil vi få en effekt som blir nyttig for oss alle.

Hva ønsker vi og gjøre med Sametinget?

Det samiske samfunn er i stadig utvikling og det vi vi også å ta inn over oss, også sametinget må endre seg.Samer skal styre.

-Vi skal ikke legge skul på at vi ønsker å være et samisk alternativ. For å makte det må vi kanskje svelge noen kameler, om vi som samiske hovedorganisasjon skal være med og styrer i Sametinget i fremtiden.

-Sametinget må ikke bli en lekegrind for norske politikere. Det er galt at noen har sete i Sametinget uten en egen samepolitikk program der det er samer som setter agendaen.

-Den samiske grasrota må ikke bli fjern fra det som skjer i Sametinget, enkelte sterke samiske områder makter å holde tritt med det som skjer i Sametinget, mens andre områder faller fra mer og mer, jeg vil påstå at mange områder har med færre aktive samer enn for ti år siden.

-Har vi mister muligheten til å påvirke Sametinget. Sametinget skulle være et viktig organ også for distriktene selv om det samiske ikke blir frontet på en fremtredende måte, det var her igjennom vi skulle sikre rettigheten til ulike ressurser. Jeg bare spør, er utviklingen av Sametinget som har arvet norsk politisk kultur og fjernet seg fra realiteten for samene.

-Det samiske alternativet har aldri kommet. Sametinget har ikke utviklet seg som et organ for det samiske folk som var tiltenkt fra etableringen. Er sametingsrepresentantene for tafatte mellom valgene, det må åpnes flere arenaer som gjør at de blir mer synlig og at de kan bli konfrontert med sin politikk. Det kan virke slik at Sametinget har frontet store vyer langt over hva samene på grasrota mener.

-Samenes Folkeforbund er ikke i posisjon i Sametinget, men vi vil likevel komme med krav og oppfordringer i politikk som kommer der fra. Vi må få frem våre forslag i samiske saker. Vi har gode løsninger og det gjelder bare å få dem fram. I løpet av årene har vi lagt frem mange gode politiske forslag og løsninger som vi har høste mye av og ser i mange sammenhenger at andre faktisk har kopiert noe av vår politikk. Derfor er det bare opp til oss om å søke samarbeid og få vår politikk satt ut i livet.

-Vi er også kritisk til en del av de sakene som Sametinget har behandlet, også i år der fisker avtalen er sentralt for oss. Jeg legger ikke skjul på at jeg og mange med meg er dypt skuffet over at Sametinget av alle skulle forhandlet bort vår rett til fiskeriene. Det er en kamp vi aldri kommer til å gi opp, vi varsler at dette vil vi se på og prøve det juridisk, kanskje internasjonalt. Det er et tanke kors at sittende regjering på sametinget sier at den avtalen de inngitt med regjeringen var en begynnelse, da spør jeg meg hvem er det AP skal forhandle med når ikke AP, SP og SV ikke ville gi dem medhold. Det er ut fra min tankemåte den beste forhandlings partner de hadde. Så denne kampen er vel tapt i denne omgang.

Sametinget og samiske hovedorganisasjoner,

Ut fra vårt ståsted så er det viktig at samiske organisasjoner får levelige forhold for å drive aktivt og være talerør opp mot de som foretar vedtakene og den bevilgende myndighet på vegne av alle samer.

-Der kan vi være med og bidra slik at i fremtiden bli det mer samiske grasrot bevegelser som syrer vårt politiske parlament.

-Her har mange kommuner sviktet det samiske og deres plikt til og gi samene en mulighet til både moralsk og økonomisk støtte. De tilkjennegir ikke at de har en samisk befolkning, de rett og slett overser den samiske befolkningsgruppen. Det må vi også arbeide med og gi informasjon om, til de som ikke gjør nok for sin samiske befolkning.

-Her er det vel slik som ellers i samfunnet at antallet blir brukt som sannhetsvitne på hvor mange samer det er i kommunen og det er dessverre alt for mange som bruker valgmanntallet for å anslå hvor mage samer det er i områder. Dette gjelder ikke bare for noe få, men for alle. Denne retten får vi ikke, vi må kreve vår rett, det er derfor vår organisasjon skal gjøre det for deg.

Samiske medier. Aviser, radio og tv.

De samisktalende har et rimelig godt tilbud på samisk gjennom radio, tv og i aviser. Men vi må også ha fokus på dem som ikke behersker samisk, for de må også ha et godt tilbud på samiske nyheter og det er en utfordring som krever nye metoder og nytenkning.

Samisk media må ikke være tabloid og henge seg på populær versjon og skrive først og spørre siden. Den utviklingen har vi sett i mange saker i løpe av årene, der alle som vil sverte noen går til enkelte samiske medier og får spalte plass for sine useriøse meninger. Vi må forvente at samisk medier tar sin oppgave alvorlig og skriver om det som er fakta, sjekker sine kilder før de går ut med mobbesaker i media. Det er helt klart at jeg og mange med meg ikke vil støtte slike medier og vi mener at de ikke har livets rett som talerør for det samiske folk. De må ikke bli tafatt, men en må kreve at alle får en mulighet til og kommentere saken som går direkte på personer og organisasjoner. Her har de en stor jobb og gjøre, da vil vi være med og gi dem gode levevilkår og utviklings mulighet.

Det er mange saker jeg brenner for og jeg har delt en del av mine meninger om ulike saker som jeg håper at dere tar med dere videre. Det er artig og være leder for en samisk hoved organisasjon, jeg møter mange engasjerte og interessante mennesker gjennom det arbeidet, derfor vil jeg takke dere for mage gode råd og veiledninger gjennom året, og til dere som ikke ønsker at vi skal lykkes dere skal ikke vinne.

Lykke til med forhandlingene.

Odd-Roar Strømme

Forbundsleder

Samenes Folkeforbund SFF